J`adore Melba Marica Nero-Noir

Maria heter jeg, og jeg er den heldige eieren til Melba. Interesse for dyr har jeg hatt så lenge jeg kan huske, og da har hund og hest vært favorittene. Fra jeg var ganske så liten var stallen mitt andre hjem, og selv om det har blitt mindre hest de siste årene, så kjenner jeg ofte "hestegalskapen" krible, og jeg tar meg en tur på hesteryggen i ny og ne. Da jeg var liten fikk familien min sin første Dobermann, og siden den gang har denne rasen hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Men dobermann er en stor rase, og "mye" hund, så når jeg skulle anskaffe meg min første egne hund falt valget på en Dvergpinscher. Dette er en liten rase som har endel til felles med Dobermann, både i forhold til bruksegenskaper og utseende. Dvergpinscheren er kjent for å være "stor hund i lite format". Den liker et aktivt liv som innebærer å bruke både kropp og hode, og innen hundesport kan den brukes til så mangt. Dvergpinscheren er  lettlært og energisk, med stor utholdenhet. Det er også en hund som elsker å være sammen med familien sin og den setter pris på kos og varme. Når vi ikke er på trening eller tur foretrekker Melba å ligge varmt og godt, og helst så tett inntil meg som hun kan. En ordentlig godjente! Av utseende er en god representant for rasen liten (25-30 cm) uten å ha dvergpreg, og den har en stram, elegant og stolt holdning. Akkurat slik som Melba!!

Når jeg trener hund, er det klikkertreningsprinsippene som legger grunnlag for hvordan jeg trener. Kort sagt er klikkertrening er en vitenskapelig basert treningsmetode som anvender positiv forsterkning og et markørsignal: lyden av en klikker. Treneren velger ut en ønsket atferd og "klikker" den, akkurat i det hunden utfører den. Klikket forteller hunden (eller katten, delfinen...) nøyaktig hva den gjorde for å fortjene godbiten eller leken som følger. Hunder lærer seg fort å gjenta det de gjorde da de hørte klikket. Ved å klikke forskjellige små handlinger kan treneren "bygge opp" den endelige atferden, enten det er apportering, gå fri ved foten, sitte, hilse pent på gjestene, osv. - trinn for trinn. All form for fysisk korrigering/straff styrer jeg unna, og målet med treninga er at det skal være morsomt for både hund og eier, i tillegg til at det uten tvil er en effektiv metode siden man trener så systematisk. Jeg foretrekker en hund som utfører de mest imponerende triks og atferder av glede og iver (den vet jo at det kommer en belønning når den gjør det, og som oss, så gjør hundene det som lønner seg for dem), fremfor en hund som gjør det fordi den frykter hva som skjer dersom den lar vær.

Melba og jeg 11. juli 2008