I dag var vi på hundetreff og Melba fikk en fin tur sammen med to spanske vannhunder (den ene var Nono), heeleren Ferdinand og dachsen Lana. Etter treffet dro vi til parkeringsplassen utenfor Jekta storsenter for å trene. Vi var 7-8 hundeeiere på trening, og noen flere hunder. Det positive med treningen er at Melba har begynt å gå nærmere meg på fvf nå! Så nå må jeg bare passe på å holde føttene mine unna henne fremover, så kommer hun nok enda nærmere med tiden. Lenge siden jeg har snublet i henne nå, så da anser hun det vel som trygt å gå litt nærmere... Jeg hadde henne løs med båndet hengende etter henne når vi trente, og selv om jeg ser at hun har veeeldig lyst å løpe bort til de andre hundene, så slapp vi unna med to hilserunder i dag (Hilserunden bort til Janne og Kaizer var jeg sikker på kom, for hun er jo sååå glad i dem!! Er jo alltid tur og moro når de kommer, så de er poppis!!). Kunsten er at når hun kaster ett blikk på de andre hundene, så må det blikket ikke få bli hengende for lenge før jeg får kontakt med henne igjen, for jo lengre hun får tenke seg om, jo større sjanse er det for at hun finner ut at hundene er mer morsom enn meg!! Også må jeg vise henne at valget med å bli hos meg fører til noe veldig moro! Rett og slett ta en lekerunde eller masse ros og belønning i det hun vender oppmerksomheten bort fra de andre hundene og på meg. Jeg syns tross alt hun begynner å bli flink å holde seg mer til meg når hun er løs, jeg, særlig med tanke på at vi ikke har hatt ukentlige treninger siden oktober. Og enda mer med tanke på at jeg vet at jeg er for lite flink å motivere henne, så jeg er jo faktisk kjedeligere enn hundene som er rundt om, så ikke så rart hva som er å foretrekke... Må jobbe litt mer med motivasjon og samarbeid fremover, tenker jeg. Særlig med tanke på lydighet som jeg jo vet ikke er favorittaktiviteten hennes. Må få det morsommere rett og slett. Tok ett par innkallinger i dag (Janne holdt og jeg løp unna), og bare det ser jeg at får opp intensiteten og fokuset til Melba. Lydighet blir rett og slett for stillestående, så hun trenger å lekes/løpes litt opp mellom slagene. Men jeg må bare bli litt mer oppfinnsom! Tror jeg er altfor forutsigbar (og kjedelig...) Kjenner jeg trenger ett motivasjonskurs eller noe sånt...

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, så en kjapp oppramsing av hva vi har gjort siden sist...

Melba har lært seg å lukke skuffer samt High five. Jeg har ikke  vært noe flink å trene på hjemmebane de siste månedene, og det har blitt lite trening ellers også (sammenlignet med tidligere hvor vi trente 3-4 dager i uka), så nå har vi så smått begynt å trene litt mer i stua og da må litt triks også til. Har også begynt å trene inn dekk fra stå, siden den har gått litt i glemmeboka hos meg og da også hos Melba. Rart med det, men dekk fra sitt og dekk fra stå er ikke det samme, så man må trene på begge deler og ikke bare det ene.

Jeg og Janne har vært og trent på parkeringstaket på Troms Kraft ett par kvelder den siste tiden, og der er det flott å trene siden det både er lys, inngjerdet og brøytet, så det blir nok flere treningsøkter der i vinter. Vi er også en gjeng som skal trene på søndager fremover, så da får vi litt kontinuitet på treningsfronten håper jeg.

Jeg har hatt ett valpekurs for Hundevis nå på senhøsten og er i gang med ett nytt som startet forrige mandag. Veldig moro å følge valpene og eierne deres på kurs!! Jeg ser at Melba bare har godt av at jeg har noen faste aktiviteter i uka hvor hun ikke får være med, for det kan jammen meg gå dager og uker mellom hver gang hun er alene hjemme. Ikke bare blir hun avhengig av å ha meg sammen med seg hele tiden, men hun glemmer jo at det ikke er noen fare når mor går fra henne også, så vi må nok sette av ett par dager i uka hvor hun er alene hjemme noen timer. Har tenkt på å ha henne hjemme når jeg har korte arbeidsdager også av og til og ikke alltid ta henne med på jobb. Merker at jeg synes en vanlig arbeidsdag er altfor lenge å ha henne alene siden jeg er så vant til å ha henne med meg, så vi trenger vel tilenning begge to... Men på de korte dagene mine vil hun jo være hjemme under 6,5 timer, og ett par slike dager i uka har vi nok begge godt av, så jeg får ha det som ett  mål. Jeg har vel sagt at jeg skal ha henne mer hjemme alene lenge nå, men nå er det jo snart nytt år, og nytt år gir nye muligheter, så får håpe jeg kan følge opp løftene mine denne gangen...

I dag hadde vi pinschertreff og Melba fikk seg en fin tur sammen med Shadow, Ultra, Ailo og Indra. Etter turen ble jeg igjen og trente litt. Fikk trent litt fvf sam sitt-bli. Melba går fortsatt litt for langt fra meg på fvf og jeg vet jo at det skyldes at jeg har tråkket på henne x antall ganger og at hun derfor har funnet ut at det lønner seg å ikke gå for nærme, samt at jeg jo har belønnet henne for å gå litt for langt fra meg. Jeg merker at når jeg ikke går med "lydighetsholdning", så går hun nærmere meg. Mulig det henger sammen med at når hun har gått fvf på tur så har jeg aldri tråkket på henne, for da har jeg bare gått rett frem samt sett på henne. Det er jo når jeg ikke ser på henne samt når jeg tar venstresvinger at jeg har snublet i henne, så hun kjenner vel igjen når mor ser hvor hun går og når hun ikke gjør det!!!

Mens vi trente kom det en hund ett stykke unna. Jeg så det ikke for jeg sto med ryggen til, men Melba satt med nesa mot hunden, så hun så det. Og før jeg visste ordet av det så løp hun avgårde mot hunden. Nyttet selvfølgelig ikke å rope på henne, så jeg gikk istedet i en annen retning. Hun kom etter å ha hilst på hunden, og var såre fornøyd, mens jeg var mindre fornøyd...

I dag gikk vi på skogstur sammen med Koda/Hillevi og Ricco/Malla. Hundene storkoste seg og hadde det toppers i hverandres selskap. Håper på flere turer sammen med dem fremover! Alltid koselig med turkamerater!

I dag var vi på det fjerde og siste veterinærbesøket i forbindelse med at analkjertelen som sprakk. To ganger har Melba vært til skylling og rens av analkjertlene, en gang måttte hun dit for å få påfyll av antibiotika (sprøyte) og nå i dag var vi på etterkontroll. Veterinæren friskmeldte Melba, så nå er det bare å satse på at lille frøkna slipper flere slike betennelser. Veterinæren tømte også analkjertlene mens vi var der, for Melba har ennå ikke tømt dem selv ser det ut for. Jeg merker at hun ikke har samme, harde avføringen som hun normalt pleier, og at magen er blitt mer sensitiv etter antibiotikakuren og i/d fôret, så jeg håper inderlig at dette stabiliserer seg slik at jeg slipper å måtte tømme analkjertlene manuelt. Selv om hun ikke viste antydning til at det var vondt eller ubehagelig når veterinæren tømte dem (superflink jente hos veterinæren, til tross for at hun har blitt stukket de tre siste gangene vi har vært der og to av gangene sedert i tillegg!), så er det greiest å slippe å gjøre det.

Noen bilder jeg tok av godjenta for noen dager siden. Herlig vinterstemning!

Søndag 15. november: Blodspor

I dag trente vi blodspor sammen med Janne og Kaizer. Jeg la ett enkelt spor siden vi ikke har gått spor på fem uker. Hun gikk sporet relativt bra. Vi ble forstyrret midtveis ved at ikke mindre enn fire turgåere med hunder kom gående omtrent samtidig, og da hadde jo Melba mer lyst å følge med på hvor de tok veien (i håp om at hun kanskje fikk seg en lekerunde med en eller annen hund...) enn å ha nesa plantet i sporet, så da stoppet jeg bare opp og ventet til hunder og folk var passert og hun fikk sett seg ferdig. Den siste biten gikk hun best. Mulig det var fordi at jeg lot henne gå med slakk line den siste biten, og når hun får mer frihet å gå på (istedet for at jeg stopper opp hver gang hun vandrer litt ut av sporet), så er hun rikitgnok mye ute og kontrollerer før hun igjen går inn på sporet, men hun roter seg likevel ikke bort og hun går jevnere og ser ut til å trives bedre med å gå slik. Det ser ut som hun går ett par meter ut i den retningen hvor vinden har flyttet sporet, også går hun tilbake igjen. Når jeg stopper opp hver gang hun går disse to metrene ut, så ser det nesten ut som at hun mister litt av motivasjonen. Tror jeg må prøve å legge ett spor der hun får gå på helt uten at jeg påvirker noe som helst for å se hvordan hun mestrer det, og ikke minst om det er en metode som motiverer henne bedre enn at jeg feiler henne hver gang hun går ut og kontrollerer. Vil jo ikke drepe sporiveren med å feile henne for mye heller, dersom det er det som skjer... Jeg får bare prøve meg frem og se...

I dag har Melba vært på hundetreff. Hun var sammen med en Dobermann, en Vorsteh og en Shiba. Det gikk tålig bra, sett bort fra at enkelte hunder blir litt vel voldsom mot henne noen ganger, og ikke tar de signalene om at nok er nok, heller. Ikke bare bare å være liten bestandig...

Såret etter at analkjertelen sprakk holder seg fint. Det har ikke grodd enda, men det ser ut at det ikke går noe betennelse i det. Vi skal tilbake til veterinæren og skylle på nytt igjen neste uke. Melba har fått i/d fôr de siste dagene, og magen er på rett kjøl, så det er godt å se. Også har hun jo kost seg de siste dagene, siden hun har fått lov å ligge i senga sammen med meg! Litt ekstra kos når man er syk må jo til!

Tirsdag 28. oktober 2009: Godpia er syk...

I går var jeg hos dyrlegen med Melba. Hun har hatt diarè noen dager, og dette har ført til at hun ikke har fått tømt analkjertlene som normalt. Så på søndag så jeg at ene kjertelen var hoven, og mandagskvelden sprakk den. Huff, stakkars lille vennen hadde nok kjempevondt, men var likevel så tapper og flink, så jeg fikk klemt ut mesteparten av innholdet i kjertelen. Ringte til veterinæren på morgenen i dag, og fikk komme inn på dagen. Melba måtte bedøves og sederes, og veterinæren renset og skylte analkjertelen som var skikkelig betent. Melba fikk antibiotika sprøyte som skal vare i 14 dager, hun fikk sprøytet pencilin inn i såret og skal få smertestillende en uke. Ikke noe kjekt å se bebisen sin ha det vondt...

Søndag 25. oktober 2009: Utstilling

I helga har det vært utstilling i Tromsø. Resultatene har ikke vært noe særlig, og forrvirringa var stor rundt ringen på lørdag etterhvert som den ene hunden etter den andre ble kastet ut med gult og blått. Ikke så dommeren på hundene når man viste dem en etter en heller. Julie (eieren til Lukas, Ludvig og Isaac, Bodø) som stilte Melba, sa det så fint "Det er første gangen jeg har stilt ut to hunder til to rygger!!" Hun stilte sin egen Lukas også, og viste begge hundene til en dommer og dommerelev som sto med ryggen til. Dommeren skrev kritikken ut fra hvordan hundene sto på bordet (det var kun da han så på dem), og når man har en hund som ikke syns at det å stå på ett bord og bli tatt på av en fremmed mann er verdens morsomste greie, så sier det seg selv at de ikke viser eksteriøret sitt på det beste. Men selv med Melbas første (ikke fortjente!!) gulsløyfe, så var hun flink likevel, og er selvfølgelig fortsatt verdens fineste godjente i mine øyne!! Hun lente seg mot Julie når hun sto på bordet, men lot dommeren og dommereleven se på tenner og kjenne på henne uten å trekke seg unna. Og når hun tas ned fra bordet er hun ikke berørt av at hun har vært på bordet, så det viser jo at redselen på bordet ikke sitter så dypt. Heldigvis!

Etter utstillinga dro jeg og Melba sammen med Julie og Lukas, Lill-Hege og Tennis (også fra Bodø) og Hanne-Karine og hennes to dvergpinscherjenter ut på tur. Vi fikk oss en lang og flott tur i nydelig vær, og det var hyggelig å snakke hund med andre andre dvergpinscherfolk.

Søndag stilte Louisa Melba, og de gjorde en flott jobb i ringen! Melba viste seg virkelig flott, og denne gangen så dommeren på henne!! Han plasserte Melba som vinner i unghundklassen for tisper, og hadde gitt henne CK om det ikke hadde vært for dommereleven som var med han og som snakket han fra det!! Samme dommerelev som var i går, så er nesten som å få bedømt hunden sin av henne istedet for av dommeren når dommeren velger å føye seg for dommerelevens meninger. Det var mange som reagerte på dette, og selv om jeg ikke er noe utstillingsmenneske, så kjente jeg at det var surt å bli snytt for en CK. Men vi blåser en lang marsj i det, og har bare fått bekreftet at i utstillingsringen følges ikke alltid lover og regler (som så mange andre plasser), så der kan alt skje!! Vi har i alle fall hatt en hyggelig helg, og det har vært trivelig å treffe folk og hunder man "kjenner" fra pinscherforumet.

Ellers så har Melba fått nytt, flott halsbånd i helga (kan vel ikke bli for mange av dem, vel??). Og best av alt; hun har fått sin egen sofa!!! Den hadde kostet 2.100 kroner, men var satt ned til 999 kroner, og for første gang i mitt liv prutet jeg, så plutselig hadde jeg kjøpt en hundesofa til 850 kroner!! Et ordentlig impulsjøp, siden jeg ikke hadde planer om å kjøpe hundesofa hverken nå eller siden... Men nå har i alle fall Melba enda flere liggeplasser i stua. Og sofan tar seg ganske så bra ut, også! Melba selv lurer nok på hva vi skal med enda en sofa, når vi allerede har to som hun syns er knallgode å ligge i...

I dag deltok vi på ett dagskurs i utstilling i regi Hundevis. Jeg trente med Melba og Jaffa. Kurset har vi vært med på før, så dette var kun for å få trent litt til utstillinga neste helg. Melba har blitt trent mye fvf i det siste, så hun fikk det for seg at hun skulle kikke på meg når hun travet... Når hun gjør det får hun ikke langet så bra ut på stegene, så jeg vil at hun skal se rett frem istedet. I andre traveøkt, lot jeg være å belønne eller snakke til henne, bare lot henne trave, og da begynte hun å se frem ganske kjapt, så det løste seg bra. På bordet fikk jeg mange fremmede mennesker til å ta på henne, og ett par av dem var eldre menn. Hun står jo selvfølgelig uten problemer når det er trening, for da er ikke jeg nervøs... Men nyttig er det jo likevel med slik trening. Det var forøvrig veldig kaldt å trene ute i dag, så å stille henne opp ble så som så siden hun krøker seg når hun fryser. Men hun lar meg flytte på bena og står i ro, så der er hun grei å ha med å gjøre.

I dag jobbet vi med felt. Melba har feltatferden inne, sånn delvis i alle fall (vi har ikke testet så mye i kombinasjon med andre hinder og i høy fart). Hun fikk prøvd seg på vippa de har på hundeklubben (vi var der og trente), og hun fant en fin tekninkk når hun gikk over den. Hun fant ut hvor punktet er for når vippa begynte å vippe over, og der stoppet hun litt opp, ventet til den deiset i bakken, og så fortsatte hun over. Hun har jo kun gått på Marita sin hjemmelagede vippe tidligere, og den er mye mindre enn denne, så jeg syns hun var flink som gikk over den uten å mukke og som fant teknikken etter å ha gått over den to ganger.

Det har vært en fantastisk ferie i Bratislava. Sightseeing, god mat og drikke og shopping. Vi tok også en dagstur til Wien hvor vi overvar en forestillling på Den Spanske Rideskolen. Det var en opplevelse for en tidligere hestejente som meg!! Ekstra moro var det å se at de faktisk trener på en måte som er sjelden å se i hestemiljøet; de belønte hestene med klapp og godbit etter hver eneste øvelse når de jobbet med dem for hånd! Herlig å se! Dette er noe jeg mener hestefolket burde lære noe av!! Vi var også på World Dog Show. Der benyttet vi mesteparten av tiden til å se på lydighet samt at jeg shoppet masse til lillegullet og litt til Kira. Vi fikk også sett litt på dvergpinscherne og litt på Dobermann. Men utstilling er liksom ikke min greie... Jeg får så vondt av å se hundrevis av hunder som både mistrives og er redde og nervøse når de er omgitt av så mange mennesker, hunder, bråk og stress. Det er uforståelig for meg at mennesker utsetter dyrene sine for dette bare for å tilfredsstille egne behov!! Og selv om mange hunder ikke ser ut til å bry seg en døyt om stresset, trengselen og styret, så veier ikke synet av dem opp mot alle de stakkars hundene som overhode ikke har det bra. Mennesker er og blir egositiske, altså... Huff...

Etter reisen var det utrolig godt å se Melba igjen!! Hun ble kjempeglad for de nye lekene sine, og noen små, myke baller med tråd festet i seg, slo virkelig an. Hun hadde lagt på seg endel på de åtte dagene, og det trengte hun. Matlysten blir altid bedre når hun er sammen med Kira, men denne gangen er det nok medisinene hun får mot hudinfeksjonen som gjør utslag også. De gir visstnok bedre matlyst. Og heldigvis har medisinene hun fikk mot hudinfeksjon virket, så nå er hun mye bedre! En må studere henne (og vite at det er noe) for å se at hun er tørr i huden og at hun har litt flekker igjen på ene skulderen. Da var det nok Expot som tok knekken på huden hennes! Aldri mer Expot her i huset!!

I dag dro Melba til Nordreisa hvor hun skal være i 8 dager mens jeg er på ferie i Bratislava. Det blir rart å være uten henne så lenge, men samtidig gleder jeg meg til ferie og vi har nok begge godt av å være borte fra hverandre litt. Regner med at hun ikke blir noe mindre bortskjemt når hun er hos foreldrene mine enn hva hun blir hos meg!! Lillegullet... <3

Før hun dro til Nordreisa var jeg hos veterinæren med henne for å få dem til å se på pelsen og huden hennes. Veterinæren tok pels/hudprøver fra tre ulike steder på kroppen. Hun mente det var en hudinfeksjon, og trolig er den forårsaket av reaksjonen på Expot som Melba fikk i slutten av juli. Så nå skal hun gå på antibiotika i 15 dager. Håper det hjelper for da er det tegn på at det ikke er allergi eller noe annet som er årsaken til flass, røyting og klumper i huden. Tiden vil vise (men jeg er 99% overbevist om at det Expot som har skylden!)

I helga var jeg med på spor- og runderingskurs hos Marita (Hundevis). Deltok med både Melba og Jaffa. Jeg jobbet med blodspor samt at begge hundene fikk litt runderingstrening.

Lørdag la jeg to blodspor til Melba. Hun gikk dem veldig bra. Ser at hun innimellom vandrer litt mellom blodsporet og mitt spor (drypper blod en halv meter ved siden av mitt spor), så jeg skal prøve å veksle mellom å dryppe i eget spor og ved siden av når jeg legger spor fremover.

Spor 1

Terreng: Lyng og mose, tørt

Lengde: 250 meter

Vindforhold: Svak sidevind

Liggetid: 1,5 timer

Belønning: Godbiter ved sporslutt

Spor 2

Terreng: Lyng og mose, tørt

Lengde: 200 meter

Vindforhold: Medvind

Liggetid: 1,5 timer

Belønning: Godbiter ved sporslut

Melba fikk også gå tre økter med rundering. Dette ble mest for sosialiseringa sin del og i dag var det ypperlig at det var to fremmede menn som var figuranter siden det jo er fremmede menn hun syns minst om. Hun gikk bort til dem uten noe om og men, men holdt seg så langt unna som hun kunne når hun skulle ta godbitene de første gangene (frøkna fikk veldig lang hals!), men etterhvert så var ikke de fremmede mennene som satt i skogen noe skummel, og det var jo en flott ting for henne å erfare.

Søndag

Spor

La ett blodspor til Melba i dag. Jeg var spent på hvordan det skulle gå siden bakken var frosen, det var null grader når jeg la sporet, samt at det ikke tinte helt opp før rett før vi gikk det. I tillegg lå det lengre enn noen spor vi noengang har gått. Og ett eller annet var det som ikke stemte i dag... Om det var liggetiden på sporet, at bakken var frosen eller rett og slett det at vi gikk spor i går også, aner jeg ikke, men hun var vimsete og ikke så fokusert som hun pleier. Hun fant jo sårleie og sporslutt, og i enkelte partier gikk hun veldig fint, men mesteparten av tiden virret hun mye. Jeg merker at jeg blir utålmodig når hun går sånn (er vel ikke vant til at hun ikke går "rett"), og det merker nok hun også, og det blir urettferdig ovenfor henne, så må skjerpe meg der!!!

Terreng: Lyng og mose - frosen bakke

Lengde: 350 meter

Vindforhold: Vindstille

Liggetid: 3,5 timer

Belønning: Godbiter ved ett sårleie samt ved sporslutt

Vi runderte noen økter i dag også, og to av tre økter var jeg veldig fornøyd med. Særlig den ene gikk smertefritt! Og det var med to fremmede menn som figuranter. Melba klatret opp på han ene mens hun spiste godbiter, og det var tydelig at hun husket dette fra i går. Hun trakk i båndet og mot figuranten når vi skulle starte økta, og hadde full fart mot ham med en gang jeg slapp tak i halsbåndet. Moro!!

Mot slutten av dagen fant noen av oss ut at vi skulle trene agility. Og nå var nok både tobeinte og firbeinte slitne, for var flere hunder som ikke var helt samarbedisvillige, og en av dem var Melba. Hun var den pøbelen og etter to repitisjoner på tre hopphinder og tunell, så satte hun kursen mot busker og trær, snuste og gravde i sanden og lot seg ikke fange. Etter å ha hatt henne i bilen ett par runder, så ga jeg opp. Hadde en liten langline på henne, men hun skjønte fort hvor nært hun kunne være før hun ble fanget inn, så da holdt hun bare litt lengre avstand. Lokking og luring hjalp ikke, brøl og nei hjelp heller ikke og å løpe i fra henne gjorde bare meg sliten, mens hun koste seg videre med selvbelønningen sin. Så neste gang blir det ett nytt triks fra matmors side, så får vi se hvordan det går!!

Torsdag 1. oktober 2009: Pinschertreff

I dag var vi på pinschertreff og Melba fikk lekt og løpt sammen med Suzi, Ailo og Luna. Tok noen bilder fra treffet.

Suzi og Luna

Ailo og Melba

Ailo, Luna og Melba vil ha godbiter. Og Melba setter seg i utgangsstilling når hun tigger!!

Onsdag 30. september 2009: Agilitykurs

Kjempemoro på kurs i dag!! Melba var knallflink, og det var tydelig at hun storkoste seg, og da koser jo jeg meg også! Vi trente med tre hopphinder og en tunell satt i en bue, og benyttet ekstern belønner ved enden. Melba prøvde seg ett par ganger på å ta raskeste vei til belønningen, men når hun innså at det ikke funket, så gjorde hun hele jobben! Hun blir litt usikker når jeg blir liggende for langt bakpå eller for langt fremme, og da stopper hun litt opp, så det må vi jobbe med, men alt i alt er jeg strålende fornøyd med lillegull. Vi trente på gress i dag, og det er tydelig på alle hundene at de foretrekker det. Jaffa var også kjempedyktig, men også hun blir usikker når jeg kommer for langt bakpå/fremme, så må jobbe med det med henne også. Men jammen er de yktige jenter, altså!!

Tirsdag 29. september 2009: Lydighetskurs

I dag trente vi på stå. Melba hadde den ganske inne tidligere i vår, men jeg hadde lagt ståtreninga på hylla, så vi startet litt på nytt. Men hun tok det kjapt, og kjenner igjen øvelsen, så vi har kagt på kommando og må bare jobbe videre.

Mandag 7. september 2009: Utstillingstrening

I dag dro jeg på utstillingstrening arrangert av miniatyrhundklubben. Vanligvis er Melba trygg på bordet på trening (er jo ikke utstilling da, må vite!!), men i dag tror jeg mye minnet henne om en ordentlig utstilling, for vi var innendørs i ett åpent stort rom, det var mange ukjente hunder og mennesker der, og ingenting var som en vanlig trening. Jeg hadde henne fire runder på bordet, og de tre første gangene krympet hun seg og viste at hun ikke syntes noe om det når hun ble håndtert (selv om hun ikke prøvde å trekke seg unna), mens siste gangen så sto hun uten å lage en mine, halen rett opp og hun så ut til å ikke bry seg om å bli håndtert. Sånn sett var det en kjempeflott trening i og med at hun startet med å vise at hun ikke syntes noe om dette, og avsluttet med å ikke vise ubehag i det hele tatt. Vi fikk også trent litt på løpinga og ståen, samt lekt litt med de andre hundene. Rart å se Melba sammen med så mange hunder som hun er større enn!!!

Fredag kjørte jeg sammen med Lena og Louisa til Ballangen hvor det skulle være utstilling lørdag og søndag. Det ble en trivelig helg, og jeg og Melba delte hytte med Cecilie, en av Maritas valpekjøpere. Melba ble godvenn med Cecilie med det samme, og hun klarte knapt bestemme seg fro hvem av oss som skulle få æren av å ha henne under dyna sammen med seg når vi la oss, så hun løp mellom oss og fikkmasse kos og oppmerksomhet. Etter noen slike runder måtte jeg derimot tvinge henne til å ligge i ro hos meg, jeg slet jo maks med å sove på harde hyttemadrasser fra før, og Melba gjorde ikke saken noe bedre med på ligge litt her og litt der. Søte jenta!! Hun og Arez kom også godt overens, selv om Arez hadde litt lyst å leke "Dobermannlek" med henne til og begynne med. Men etterhvert så tok han hintet om at det ikke var særlig lønnsomt (stoppet han og holdt han fast hver eneste gang han begynte å labbe på henne), så da gikk det fint å ha dem sammen.

Lørdagskvelden feiret vi bursdagen til Louisa og Tone med god mat og drikke. Kjempekoselig!

Utstillingsresultater og kommentarer kan du lese mer om på siden "Utstilling".

Søndag 30. august 2009: Blodspor på Hella

I dag var vi på Hella og trente og gikk tur sammen med Janne og Marita og hundene deres. Jeg la ett blodspor til Melba som var 350-400 meter langt, i ulendt terreng og med underlagsbytter (lyng, mose, berg, myr). Jeg brukte 2,5 dl. blod, og la ett sårleie halvveis, samt ett avhopp på 6-7 meter etter sårleiet. Sporet hadde en 90 graders vinkel, samt endel andre vinkler, og få rette strekninger. Det var veldig sterk sidevind når jeg la sporet, som lå i halvannen time, og vinden snudde flere ganger mens det lå. Vanskelige forhold, altså!

Med tanke på at dette var det lengste sporet Melba noen gang har gått, det var mindre blod enn i tidligere spor, MYE vind, underlagsbytter og vinkler og avhopp, så fikk jeg litt kalde føtter når vi skulle starte. Jeg tenkte at dette ble altfor vanskelig for nybegynneren Melba, og med for mye nytt på en gang. Men det var bare å hoppe i det, og heller ta lærdom av det til neste gang dersom det skulle skjære seg. Men utrolig nok, så gikk det veldig, veldig bra!! Melba gikk noe ut og kontrollerte i sekundærsporet, men uten at hun mistet sporet eller at det stoppet opp, og hun gikk bare ut ett par-tre meter og sjekket en gang i ny og ne, og hun gikk jevnt og trutt fremover. Når vi kom til 90 graders vinkelen gikk hun først ut til feil side, men når hun skjønte at sporet ikke gikk den veien, så bråsnudde hun og fant sporkjernen igjen og fulgte den. Moro å se. Ved sårleiet spiste hun godbiter, og hadde nesen ned i bakken når hun var ferdig, og selv med avhopp, så fant hun sporet igjen. 50 meter før sporslutt så hun en dame langt fremfor seg, og hun ble stående å se litt på henne, men når jeg sa navnet hennes så kom hun på hva vi holdt på med, og satte nesa i bakken igjen.

Jeg er kjempefornøyd med Melbas jobb i sporet i dag, ingen tvil om at hun både liker og har nese for dette! Neste gang skal jeg ha noen godbiter i sporkjernen her og der for å forsterke at hun holder seg der. Selv om hun ikke vimser mye ut i sekundærsporet når det er sidevind, så er det bare greit å være nøye i innlæringen, og det er uansett ingen ulempe å ha en hund som er nøye i sporet. I dag gikk jeg sammen med Janne og Marita når de gikk spor med Kaizer, Mathilde og Jaffa. Det var utrolig moro å se hvor ulikt hundene jobber, og når det blir for vanskelig for enkelte hunder, mens andre løser oppgaven uten problemer. Lærte mye av det!!

Janne og jeg har gått mye tur og trent sammen med Melba og Kaizer i det siste. Det er så flott å kunne trene sammen med noen der man kan ha hundene løse uten å være redd for at hunden din stikker en tur bort og forstyrer den/de man trener sammen med. Både Melba og Kaizer har godt av å trenes løse med forstyrrelser av andre hunder som plutselig kan komme bort til dem, samtidig som de har godt av å lære seg å være sammen med eieren sin selv om andre hunder er rett ved siden av dem. 

I dag gikk vi først tur, også trente vi lydighet etterpå, fortrinnsvis fvf. Melba var kjempeflink, og selv om jeg har trent lite systematisk de siste fire månedene, så ser jeg at de gangene vi trener fvf når vi går tur sammen med andre hunder, har hjulpet, for Melba har plutselig mye lengre utholdenhet enn hva jeg innbilte meg at hun hadde. I dag trente vi relativt lange økter, spesielt den første, og hun var konsentrert og ivrig. Har begynt å trene mer tempovekslinger, og det går ganske så bra. Hun kan ennå henge litt etter de første par stegene når jeg øker tempoet brått, men det kommer seg, så er bare å fortsette treninga. Hun er også ganske kjapp å sette seg når jeg stopper, og når jeg står på stedet er hun en racer på å følge etter meg dersom jeg snurrer fra henne. Vi må dog trene mer på både venstre og høyre svinger, særlig på høyresvingene. Er også litt usikker på om Melba burde gå nærmere meg, så det må jeg få Marita til å se på når vi begynner på LP-kurset.

Forøvrig så merkes det at vi ikke har trent fellessitt/dekk siden april (ikke trent sammen med andre hunder, og lite alene også), så nå må vi starte litt på nytt der. Har også litt stå-trening foran oss, samt dekk fra utgangsstilling, så er bare å fortsette treningene fremover.

I dag har det vært pinschertreff med ni hunder, Melba, Indra, Ultra, Ailo, Zelda, Suzi, Nolita, Nea og Sira, og deres eiere. Sira og eieren hennes var det første gang vi hilste på. Alltid hyggelig med nye fjes og hunder! Vi gikk tur med hundene, og jeg fikk trent endel fri ved foten og utgangsstillling med masse forstyrrelser. Når Melba bare er gira nok på belønninga er hun kjempeflink, og nå når hun har spist dårlig en periode, er godbitene hun får på trening ekstra spennnede. Også jobber hun nok mye bare for å sikre seg all maten selv, siden hun vet at de andre hundene er og surrer rundt oss.

Etter turen hadde vi litt bordtrening. Jeg fikk tre stykker til å håndtere Melba (lenge siden vi har trent på det...), og siden de alle var damer brydde hun seg nada om at de kom og håndterte henne Skulle hatt flere mannfolk på pinschertreffene...

I dag var vi i Kroken og gikk blodspor sammen med Janne, Marita og hundene deres. Melba fikk en skikkelig utfordring siden jeg bomma helt på terrenget og endte opp med å legge spor i ett terreng som hadde mer opp og ned enn flatmark!! Jeg merket ikke sporet siden jeg hadde nok med å holde meg på bena der jeg snubla meg oppover med blodflaska i hånda! La mye blod i sporet siden det var så ulendt terreng. Hadde egentlig tenkt å prøve på ett avhopp, men siden terrenget var så vanskelig i seg selv droppet jeg det. Lot sporet, som ble ca. 200 meter langt, ligge en time mens vi gikk tur med hundene.

Siden jeg bare hadde en viss peiling på hvor sporet gikk, måtte jeg stole på Melba når vi gikk det, og det gikk suverent!! Hun måtte hoppe fra lyngtue til lyngtue og fra stein til stein, og hadde derfor ett tempo uten like, men hun fulgte sporet, og vi endte opp der vi skulle! Det var noen plasser jeg kjente igjen, blant annet de verste kampesteinene og lynghaugene, samt ett par stier jeg visste jeg hadde fulgt ett par meter for så å hoppe av, og på disse plassene gikk Melba i sporet, så jeg regner med hun hadde bortimot full kontroll hele veien. Dyktige jenta!!

Vi fikk også trent litt agility i dag (hindersug/hoppteknikk med 4 hinder på rett linje), og det gikk veldig bra når handleren bare klarte å huske på transportene!!! Til slutt ble det bittelitt lydighetstrening og masse, masse lek! Janne og jeg løp og tullet rundt på fotballbanen og hundene visste ikke helt om de skulle stå å se rart på oss, eller hive seg med på galskapen! De valgte det siste, så da fikk vi løpt og trimmet både oss selv og hundene. Morsomt!

I dag hadde vi første pinschertreff etter sommerferien, og syv dvergpinschere med eiere møtte opp. Vi gikk tur i halvannen time i Tromsdalen, og hadde mest oppholdsvær på en ellers regnfull dag. Ekstra koselig var det at et av Melbas tantebarn, som er blitt Tromsøværing, var med. Moro å hilse på lille Suzi (La Mirage of Angel Nero-Noir) og eieren hennes!

Alle hundene

Suzi

Søndag 16. august 2009: Blodspor

Janne, Marita, Lena, Louisa, Andreas, jeg og tilsammen ti hunder dro avgårde til Ramfjorden i dag for å trene spor og rundering. Med delvis skyet og 16 grader var det perfekt treningsvær! Jeg la ut ett blodspor på ca. 200 meter med sårleie halvveis i sporet, samt ett lite spor på 60 meter. Ved sporstart og sporslutt, samt sårleie la jeg godbiter. Sporene lå litt over en time før jeg gikk dem. Melba skjønte hva hun skulle gjøre med en gang hun fikk sporselen på, og satte nesen i bakken for å finne sporet. Ingen tvil om at hun liker dette!! Hun gikk dypt i sporet hele veien og holdt samme intensitet. Jeg syns hun er kjempeflink, og jeg blir både fascinert og stolt når jeg ser hvor bra hun jobber! I dag hadde jeg merket sporet med hjemmelagede sporflagg (grillspyd og tape gjorde susen), og det var utrolig nyttig å vite hvor sporet lå meter for meter. Nå fikk jeg virkelig se hvordan hun jobber! Hun virrer ingenting i sporet, og går veldig jevnt. I dag var det til og med vanskelige forhold med mye vind, noe vi merket på noen av de andre hundene, men Melba lot seg ikke forstyrre av det. Dyktige, dyktige jenta mi!!! 

Janne var så snill å ta bilder av oss.

På med sporselen

Vi er på tur til sporstart, og Melba skjønner med en gang hva hun skal gjøre

Vi er like ved ved sporstart og Melba er ivrig.

Ett stykke ut i sporet og det er ikke vanskelig å se at Melba har god driv fremover

Melba har funnet sårleie og snuser og spiser blodpølse

Dyktige jenta! Ikke noe å si på motivasjonen her, nei!

Ved sporslutt vanker det gode godbiter og skryt fra mamsen!!

I dag har vi vært litt overalt. Vi startet med å være tilskuere på lydighetsprøver (RIK). Luftet Melba når jeg kom dit, og mens vi gikk rundt omkring avfyrte de to serier med skudd. Melba reagerte ikke på skuddene i det hele tatt. Første gangen gikk hun og snuste i gresset, og hun tittet ikke opp en gang. Andre gangen sto hun faktisk å så på mannen som skjøt skuddene i det han skjøt, men hun fortsatte bare å holde blikket på han i noen sekunder til etter at skuddene var avfyrt, så satte hun seg ned ved siden av meg og ventet på godbit (har blitt belønnet endel for utgangsstilling i det siste, så nå tror hun det gir godbiter heeele tiden!). Deretter dro vi til Tromsø hundeklubb og Melba fikk løpe litt løs der samt gå noen ganger over vippa før vi dro ut på tur. Melba løper nesten uten unntak løs på tur, men i dag gikk hun i bånd nesten hele tiden siden vi gikk på turstier hvor mange folk ferdes. Hun har ikke vondt av det, er vel mer jeg som syns det er rart å gå tur med henne uten at hun får løpe løs i skog og mark slik som hun pleier... Etter en times tur dro vi i stallen for å se på KM i sprang. Melba syntes det var knall å være der, særlig siden hun møtte på en 9 måneder gammel Mops som hun fikk leke med (etter at stevnet var over vel og merke!). De storkoste seg sammen, og det er flott å se Melba sammen med små hunder, for leken blir helt annerledes enn med store hunder. Hun fikk i alle fall trimmet Mopsen, for den var helt utslitt etter å ha forsøkt å holde følge med Melba når hun spølte rundt omkring i en faderlig fart, med svinger som enhver hest på sprangbanen burde være misunnelig over! Når Mopsen var fornøyd snakket jeg litt med kusina mi, mens Melba gjorde det hun kunne for å få litt godbiter. Så da fikk vi trent litt fvf og utgangsstilling. Greit å lære seg å trene på alle mulige plasser, så må jo bare benytte sjansen når Melba er i treningsmodus (eller har lyst på godbiter...)!! Før vi dro hjem gikk vi en tur innom stallen. Melba syns hester er allrighte dyr så lenge de er ute. Der bryr hun seg ikke om dem, bare kikker litt og tusler avgårde, men i stallen blir det nok litt voldsomt med hester på begge sider av stallgangen, for der var hun ikke så trygg lengre. Litt skjelven dempet hun de store dyrene når de kom for nært, så for å få henne litt mer komfortabel avsluttet vi turen med å se på hester som gikk dressur i ridehallen. Det var heldigvis ikke skummelt i det hele tatt, så da fikk vi avsluttet hestebesøket på en positiv måte.

Nå ligger Melba og sover, og er utslitt etter dagens inntrykk og aktiviteter. I morgen skal vi trene litt rundering, samt gå blodspor (jippi!!), så nå skal jeg lage merkeflagg!! Grillspyd med rød teip på ene enden, teipet på som ett flagg!! Kreativt, eller hva??

I dag trente vi blodspor sammen med Janne og Kaizer. Jeg la to spor, ett på ca 60 meter og ett på 30 meter. Sporene lå bortimot en time før vi gikk dem. Melba gikk det første og lengste sporet uten problemer. Det andre sporet klarte jeg selvfølgelig å glemme hvor startet (sånn går det når man merker dårlig...), så det endte med at jeg måtte gå helt bort fra området slik at jeg kunne gå mot det i en 90 graders vinkel og satse på at Melba plukket det opp. Og plukke det opp gjorde hun, så hun reddet meg der... Neste gang skal jeg legge ett lengre spor, samt være FLINK å merke, for jeg ser at dersom det er en som klarer å rote til Melbas sporing, så er det meg når jeg tror jeg husker hvor jeg la sporet, men likevel ikke har peiling! Siden jeg ikke klarer å lese henne fullt ut når hun går sporet så er det jo i alle fall ett poeng å vite  hvor sporet ligger, slik at jeg ikke lar henne gå på dersom hun går ut av sporet eller holder igjen når hun er på sporet... Jeg har forøvrig veldig lyst å gå et blodsporkurs, så jeg følger med for å se om det dukker opp ett. Hadde vært fint å fått litt hjelp slik at man ikke gjør for mye feil i innlæringsfasen, så kanskje vi kommer oss en vei med denne treninga. Viltsporprøver, og kanskje til og med ett viltsporchampionat, hadde jo ikke vært å forakte!  Uansett, blodspor er gøy både for hund og eier og i tiden fremover skal vi trene en god del. Siden vi bor langt nord vet vi ikke ordet av det før snøen kommer, og da blir det jo blodspor-opphold i noen måneder.

Melba og Kaizer fikk også gå løse på tur på Varden før og etter sportreninga, og de koste seg og løp masse. Melba digger at Kaizer løper foran henne slik at hun kan løpe etter, men det er litt mer skrekkblandet fryd når han løper etter henne. Da er det godt å ha ett tre eller noen menneskeben å gjemme seg bak når han tar henne igjen, for hun har jo erfart noen titalls ganger nå, at store, lekne hundelabber ikke er noe særlig når de slås oppå ryggen hennes!  Uansett, etter nesten tre timers aktivitet er det en fornøyd og sliten Melba som ligger i sofakroken og sover nå! Herlig hundeliv!!

I dag har vi vært på tur sammen med Janne/Kaizer og June/Leah. Etter turen var det hundetreff og Melba fikk være sammen med Dachsen Lana og Border Terrieren Anton. Dette var første hundetreffet i regi Hundevis etter ferien, og det var hyggelig å se mange av gjengangerne igjen. Melba var fornøyd når hun fikk være sammen med andre hunder på tur og hundetreff i ett par timer, så den siste halve timen brukte hun på å trene fri ved foten og utgangsstilling i stedet for å leke med de andre hundene. Også fant hun en ball som hun lekte masse med. Viktig å kunne variere aktiviseringen av seg selv, altså!! Hun er jo så søt, da, godjenta mi!!

Fredag 31. juli 2009: Fem hunder på badetur

Det har blitt mange turer på stranda for Melba og Kira de siste dagene, og i dag dro vi sammen med Hege, Jerva og Diesel og Dina som hun passet. Hundene storkoste seg i ett par timer, og vi vasset i varmt vann hele gjengen. Melba fikk en ufrivillig dukkert når hun løp i vannet og Diesel og Dina fant ut at de skulle hoppe på henne samtidig. Ikke alltid det er like greit å være minst.. Men frøkna ristet av seg og passet på å holde seg litt nærmere oss tobeinte når vi løp i vannet, så hun slapp unna med den ene dukkerten. Hege hadde med seg kamera (jeg også, men minnekortet lå igjen hjemme...), så jeg skal få henne til å sende meg noen av dem, for det ble nok mange fine bilder av hunder som koste seg i varmen.

Med 25 grader og sol fikk jeg endelig sommerferiefølelse i dag!! På tide siden jeg bare har fire feriedager igjen... Jeg og broren min tok med oss Melba og Kira på leira, og i to timer boltret hundene seg med løping og bading på "verdens største lekeplass". Kilometervis med leire hvor en kan løpe og kose seg må jo være alle hunders drøm! Kira elsker å bade så hun var ikke sen med å finne en plass å svømme, mens Melba nøyde seg med å vasse og løpe der elvene ikke var så dype. Etterhvert begynte jeg også å vasse uti det varme vannet, og jammen meg så kom ikke Melba etter! Og gjett om frøkna hadde svømmeføttene i orden, da! Litt av en fart og full kontroll fra første svømmetak!!

Jentene koser seg når de kan løpe på leira!

Kira har funnet en svær manet.

Melba sine første svømmetak: "Nå kommer jeg til deg, mamsen!!"

Melba i full fart!

Kira simpelthen elsker vann, og her leker hun seg sammen med broren min.

En liten grønn oase ute på leira. Melba nyter sola!

Så var det tid for kennelsamlingen til Nero-Noir!! Fredag kom endel av de som skulle være med på kennelsamlinga, og lørdag kom resten. Mange flotte hunder og trivelige folk gjorde helga til en kjempetrivelig happening. Det ble masse tid til lek mellom hundene, og jeg fikk benyttet sjansen til å trene litt lydighet og agility med forstyrrelser (hunder som lekte ved siden av, og til tider, oppå Melba). Vi hadde også hundeløp og utstillingstrening. På lørdagskvelden hadde vi det som plommen i egget rundt bålene mens vi stekte pinnebrød, pannekaker og pølser, og Anne-Grethe og jeg surret oss hjem som de siste festdeltakerne i tre-tiden. (Flere bilder kan ses i galleriet). Takk for ett kjempetrivelig opphold og en flott kennelsamling, Anne-Grethe!! Se flere bilder i galleriet

Forleden dag kom jeg og Melba til Melbas oppdretter, Anne-Grethe, på Nesflaten. Melba var helt utslitt etter den ni timer lange reisen, og ble ikke mindre sliten etterhvert heller, med mange hunder, "ny" plass og nye hunder og mennesker som kom litt etter litt på grunn av kennelsamlingen som er i morgen og søndag. Vi har vært uheldig med været og hatt mye regn, men likevel har det vært kjempekoselig med hunder, hundeprat og lange turer hver dag. Jeg merker dog på Melba at hun ikke er helt seg selv på grunn av stresset. Hun bjeffer lettere, samt at hun spiser dårligere, og hun koker av og til litt over og da skal hun på liv og død bite i genseren min, noe som helt tydelig er en overslagshandling fra hennes side. Jeg bruker jo armen på genseren min som lekebelønning enkelte ganger dersom jeg ikke har annet å belønne med i nærheten, noe Melba har vært vant til helt fra hun var liten. Hun har likevel aldri hatt uvane med å bite i genseren i tide og utide, siden signalet for at hun får lov å leke med den er at jeg holder den frem og sier "Værsågod". Men nå bet hun seg fast i den og var helt desperat dersom jeg tok armen bort, så da hev hun seg etter den og prøvde på nytt å bite seg fast. Hun er heldigvis enkel å ha med seg siden hun legger seg ned og sover bare hun har en genser eller noe som lukter av meg å ligge på, så hun har fått ligge i senga på rommet "vårt" en god del, og det tror jeg nok har hjulpet på, for da får hun roet seg ordentlig ned.

Søndag 19. juli 2009: Fjelltur

Godværet har latt vente på seg, men i dag trosset vi skydekket, nordavind og altfor få varmegrader og gikk en 5-timers fjelltur sammen med Hege, Susann og Henny samt hundene Tim og Jerva. Allerede etter 10 minutters gåing så vi rein foran oss, og det endte med at vi gikk med rein foran oss i over to timer! Jerva og Tim gikk i bånd hele tiden, men Melba fikk gå endel løs. Jeg ropte henne inn hver gang vi var i områder hvor jeg ikke hadde full oversikt, eller når reinene var litt for nær til at jeg turte stole på at Melba ikke løp etter dem. Hun fikk godbit hver gang jeg kalte henne inn, og hun var like flink som vanlig, og kom så fort hun kunne, selv om hun tydelig syns det luktet spennende etter alle dyrene som gikk foran oss!!

I tillegg så vi sau på fjellet, og da hadde jeg litt flaks, for Melba oppdaget dem før meg, og da var de bare 15-20 meter unna oss! Jeg ropte henne inn, og etter ett par hopp og ett par bjeff, samtidig som hun tittet intenst på sauene, så kastet hun ett blikk på meg og bestemte seg for at hun skulle velge meg fremfor sauene! Det hadde jeg vel ikke helt trodd, men ingenting er bedre en at hun overrasker meg i en slik situasjon!! Hadde sauene begynt å løpe noe mer enn hva de gjorde (de begynte å småløpe litt når vi kom), så spørs det om mamsen hadde blitt andrevalget, gitt!!

En flott tur ble det i alle fall, selv om det var kaldt å sitte ned når vi hadde matpause... En fattig trøst var det at mygga også syntes det var kaldt, så den var fraværende!!

I dag var vi på tur sammen med Hege og Hillevi, og Melba fikk kost seg sammen med Kira, Jerva og Koda i over to timer. Melba la sin elsk på Koda, og de var så søte der de løp side ved side store deler av turen.

Helt fra tiden rett før Melba fikk løpetid og frem til nå, har hun reagert på hunder som lekeslåss eller løper etter hverandre (i normal løpefart henger hun seg på og syns det er moro, men når tempoet blir så høyt at hun sliter med å holde følge, eller ikke klarer løpe forbi dem, så er hun ikke like fornøyd). Hun skal rett og slett avbryte leken deres og prøver å gjøre det ved å gå mellom dem samtidig som hun bjeffer. Utrolig irriterende!! Melba, som har vært en drøm å ha sammen med alle hunder siden hun er så trygg og leker så fint med alle, er plutselig blitt en grinebiter som skal ha kontroll på alle andres aktivitet! Siden det kom rett før løpetiden og hun er innbilt drektig nå, så håper jeg at det har sammenheng med hormoner som løper løpsk, og at hun vil bli sitt gamle jeg når hun ikke tror at hun har en gjeng valper å passe på/beskytte lengre... Har snakket litt med både oppdretter og Marita om det, og de mener også at det kan ha sammenheng med løpetid og at hun er innbilt, så håper i det lengste at jeg får gode, gamle Melba tilbake etterhvert. Hun er heldigvis normal så lenge de andre hundene ikke herjer, så mesteparten av tiden rusler og løper hun rundt sammen med dem og er såre fornøyd.

I dag gikk Melba blodspor for første gang, og det var definitivt noe hun trivdes med! Jeg la to spor på ca 25 meter og med rå kjøttdeig som belønning ved sporslutt. Deretter gikk jeg tur med Melba slik at sporet fikk ligge i 20 minutter. Så var det på med sporsela og ut i marka for  se om hun plukket opp sporene (benyttet spontanspor-metoden). Melba plukket opp det første sporet og gikk dypt i sporet frem til sporslutt. Etter å ha gått godbitspor tidligere, så var det vesentlig forskjell på hvordan hun sporet denne gangen sammenlignet med tidligere, og det var tydelig at blodet i seg selv var mer motivasjon enn hva godbitsporene hun har gått tidligere er.  Veldig moro å se! Når hun hadde spist opp belønninga si og fått masse kos og ros, så gikk vi vinkelrett mot det andre sporet. Her trodde jeg først at hun rotet seg bort, for hun vendte seg i sporretningen ett par meter tidligere enn der jeg trodde sporet var, men jeg lot henne gå på, og etter å ha gått noen få meter skjønte jeg at hun hadde funnet sporet og at det var jeg som hadde bomma! Flinke jenta det!! Også denne gangen gikk hun konsentrert og dypt i sporet og strake veien til belønninga si! Gleder meg allerede til neste blodspor-økt!!

Etter at hun hadde gått spor, byttet jeg sele på henne igjen, slik at vi kunne ta oss en litt lengre tur før vi dro hjem. Når vi skulle gå på tur, så var Melba var løs, og før jeg visste ordet av det, så hadde hun tatt av til høyre og mot stien der  vi nettopp hadde gått spor, så det var tydelig at hun hadde lyst å gå dit igjen. Til og med når vi kom tilbake fra tur tok hun seg en avstikker mot sporene. Tror jammen vi har funnet noe å trene på som Melba virkelig liker, jeg!! 

Helga har vi tilbringt i Nordreisa, og lørdag var vi på en flott fjelltur. Melba storkoste seg og det var en var trøtt og fornøyd frøken som sov resten av kvelden etter fire-fem timer på tur. Jeg tok bilder på turen, og her er noen av dem.

Kira var såre fornøyd når hun fant en tørrfisk på fjellet!!

Melba måtte ta til takke med smulene etter Kiras herremåltid, men å tygge på lyng er heller ikke å forakte...

Bålkos må til når man er på fjellet!

Kira

I dag var vi på pinschertreff. Det var bare meg med Melba og Trine/Amanda med Ultra, Indra og Ailo som møtte opp, men vi fikk oss en kjempefin tur i Kroken. Vi gikk opp med slalombakken, og der var det flott turterreng som nok må besøkes flere ganger.

Etter turen dro jeg til en gresseng og fikk trent litt hindersug og litt slalom. Melba var kjempemotivert og vi fikk flere fine økter. Jeg kastet godbiter som belønning, og hun fikk fritt gå på hinderet ettersom hun ville, så da hoppet hun frem og tilbake uten stopp. Vi har trent lite på slalom de siste månedene, men hun har ikke glemt hva det dreier seg om, så er nok ikke så altfor mye som skal til før det sitter i forhold til fire pinner.

I dag hadde vi årets første trening med runderings/sporgruppa. Vi er en gjeng som trener sammen, noen med mål om å konkurrere, og andre med mål om å aktivisere og ha det moro sammen med hunden sin. Jeg kom en times tid før de andre og luftet og gikk to godbitspor med Melba før de andre kom. Det gikk passe bra. Hun hadde det litt for travelt i sporet og gikk ikke dypt nok hele tiden, bare i rykk og napp. Tror jeg må forsøke å lufte henne enda mer før jeg starter for å se om det kan roe henne noe ned. Nå har hun jo også løpetid, så kan hende det er det som gjør henne ukonsentrert og "oppjaget", så får se litt an når den er over og prøve meg frem. 

Når de andre kom, delte vi oss i to og jeg og Melba var sammen med Lena/No og Louisa/Nena. Nå sto rundering på timeplanen. Og gjett om Melba overrasket meg når et ble hennes tur!! Lena og Louisa, som var figuranter, sto ca. 12 meter unna meg (på hver sin side). Siden Melba bare har hatt en økt med rundering tidligere, (og det var i september)!, så hadde jeg ingen forventninger til at hun skulle skjønne hva dette innebar. Men når jeg slapp henne mot første figurant, så suste hun rett på, fikk klikket sitt, og rakk nesten ikke ta godbiten før hun satte kursen mot neste figurant. Jeg sto bare i midten og pekte, og hun løp som ett tørka skinn mellom Lena og Louisa 6-7 ganger. De slet med å forflytte seg mellom hver gang siden Melba løp så kjapt, så de måtte oppholde henne og holde henne i sela slik at den andre fikk forflyttet seg før hun var på pletten igjen. Det var helt sprøtt å se på!! Så ut som hun syntes det var kjempegøy! Lena og Louisa flyttet seg litt lengre ut i terrenget, og det ble litt mer busker og trær som Melba måtte løpe mellom og rundt. Da da fant hun ut at hun måtte stoppe å tisse (markere!!!) ett par ganger, og snuse litt i tillegg, men hun gikk fortsatt på og vi fikk en super runderingsøkt. Jeg lot det bli med den, for siden den ble så bra som den ble, var det like greit å gi seg på topp. Dette var moro, og jeg tipper jeg gleder meg sammen med Melba til neste gang!!

Vi er på helgebesøk i Nordreisa, og i dag tok jeg Melba og Kira med meg på besøk til Hege. Det var sol og nydelig vær, så mens Hege og jeg koste oss på verandaen, lekte Melba og Kira med Jerva, Heges hund, samt to andre hunder som Hege passet, Dina (Labradorblanding) og Diesel (Rottweilerblanding). Vi var der i tre timer, og hundene storkoste seg i hverandres selskap. Deilig å ha stor, inngjerdet eiendom når man har hund!! *Drømme drømme*...

I dag la jeg ut ett par korte godbitspor til Melba. Hun gikk dem veldig bra, og så ut til å ha det moro, så nå når snøen forsvinner rundt om i skogen skal hun få gå masse spor!!  Etter sportreninga gikk vi tur, og Melba fant ett måsereir med tre måseegg i. Jeg måtte filme henne med mobilen når hun undersøkte reiret, for hormonene raser nok i løpetidskroppen hennes nå, så eggene var veldig spennende og litt skumle på samme tid. Regner med det var lukten som gjorde de litt skumle. Når vi skulle gå derfra løp hun mellom meg og eggene i lang tid. Ville liksom ikke helt forlate de spennende greiene, men så måtte hun jo følge etter matmor også, så det ble noen løperunder frem og tilbake!

I dag fikk jeg forresten telefon fra Anne-Grethe, Melbas oppdretter. Hun hadde satt av en helg for kenneltreffet til Nero-Noir, og datoen ble 24.-26. juli. Jeg var kjapp å bestille flybilletter nedover til meg og Melba, siden jeg bestemte meg allerede i fjor når jeg hentet Melba at jeg skulle på kenneltreffet i år. Vi tar noen ekstra dager der når vi først skal reise så langt (Nesflaten i Rogaland), så onsdag 22. juli bærer det nedover og mandag 27. juli reiser vi hjem igjen. Gleder meg masse!

For fem uker siden fikk Kira en liten tispevalp. For å gjøre en lang historie kort, så dro mine foreldre til dyrlegen med henne tre ganger fordi de mistenkte at hun var drektig etter at en Irsk Setter, som stadig blir sett på vide vanker uten eiere, lyktes med sine hensikter en julenatt jeg skulle ta Kira og Melba ut for å tisse før jeg skulle legge meg. (Jeg og Melba feiret jula hos mine foreldre). Tre ulike dyrleger så på Kira og tok blodprøver av henne, fordi de ikke ville gi henne abortsprøyte dersom hun ikke var drektig (noe som er "hull i hodet", da slike tester langt fra er til å stole på, noe vi jo har skjønt i ettertid!!). Etter at dyrlegene utelukket at hun var drektig, pga to negative blodprøver, var mine foreldre ennå i tvil, og dro atter en gang tilbake til veterinærkontoret med Kira. Dyrlegene sto fortsatt fast på at hun ikke var drektig, og sa at hun kun var innbilt svanger samt at hun nok hadde begynnelse på livmorbetennelse. Så Kira ble sendt hjem med en pencilinkur. Vel, hun var ikke innbilt svanger, og ikke hadde hun livmorbetennelse heller....For etter noen uker, så var det ikke noen tvil lengre; Kira var drektig. Nå var det selvfølgelig altfor sent å gi henne abortsprøyte, så valpekasse ble snekret i hui og hast og Kira fødte tre valper, hvorav en var dødfødt og en døde like etter fødselen. Ett svangerskap som ikke var blitt fulgt opp slik det normalt skal (Kira "var jo ikke drektig"...), en kraftig pencilinkur, for lite ro osv, gjorde nok sitt til at to av valpene ikke overlevde. Men den tredje, en sort tispe, var en skikkelig tøffing, og full av liv. Nå er "Lille-valpen" over fem uker, og har funnet en ypperlig lekekamerat i Melba. Melba er kjempeflink, og hun gjør virkelig jobben med å sosialisere den lille. Når Melba og jeg kommer hjem etter å ha vært på tur, løper Melba bort til valpekassen for å sjekke om valpen er der, og dersom valpen sover, så lister hun seg bort derfra, men er den våken, så inviterer hun straks til lek. Hun leker kjempefint med valpen, og valpen ser ut til å foretrekke lek med Melba fremfor med mamman sin. Flinke Melbaen min, det!!

Så forsiktig...

Kom igjen og lek litt meg meg, da!

Samtale mellom en liten valp og en liten voksen...

Også leker vi litt.

I dag dro Melba og jeg til Rotsund og gikk en liten skitur sammen med Hege og Jerva, en 10 mnd. gammel Vorsteh. Jerva var skikkelig tenåring og syntes det var topp å erte Melba. Vi satt en stund og spiste mat og drakk te ute i skogen, og Melba satt og koste seg på fanget. Jerva hadde mest lyst å erte og leke videre, men Melba ble nok litt lei den voldsomme leken, så hun prøvde så godt hun kunne å overse henne.

I dag fylte godjenta mi ett år! Utrolig hvor fort tiden har gått! Samtidig føles det som om Melba alltid har vært her, og ikke skjønner jeg hva jeg tilbrakte fritiden min på før jeg fikk henne i hus... Melba er en gledesspreder, en herlig turkamerat, treningskompis og ikke minst den besteste kosejenta!! Lillegullet mitt!!

Dagen startet i Kildalen hvor vi, tredje dag på rad, tok oss en flott skitur i nydelig vær. Melba løp løs hele tiden, og når vi møtte folk løp hun bare inn bak eller foran meg og lot dem passere før hun igjen løp glad og fornøyd midt i løypa. Moro å se på!! Etter turen bar det hjem og da vanket det pakker med godsaker i samt en leke. Hun fikk også en halv boks med kyllingpostei, samt rått fårekjøtt i biter. Trenger vel ikke si at hun storkoste seg!!

I går (fredag) tok jeg påskeferie, pakka i bilen og Melba og jeg kjørte til foreldrene mine i Nordreisa. Her skal vi være til 1. påskedag. Vi starta påskeferien med en laaaang skitur. Hele 1,4 mil har vi tilbakelagt i dag! Det var første gangen jeg tok Melba med på skitur, så jeg var litt spent å se hvordan hun reagerte når jeg hadde ski på bena og staver i hendene. Men frøkna, som ikke pleier å være redd for nye ting, bare svinsa avgårde med meg etter, som om hun aldri hadde gjort annet. Pappa og Kira var også med, og Melba gikk løs hele veien, mens Kira trakk pappa. Vi møtte noen skigåere på turen, og Melba bare trava forbi dem uten å gjøre annet enn å kaste ett blikk på dem. Hun storkoste seg på turen, det var ikke vanskelig å se! Det var så behagelig og lettvint å gå på ski og ha henne løs, hun passet seg for ski og staver, og hadde full kontroll på hvor hun kunne gå og hvor hun ikke kunne gå! Vi passerte også tre snøscootere, som bråkte noe aldeles forferdelig, men Melba kunne ikke brydd seg mindre om hverken scootere eller lyd. Om hun nå er litt skepisk til fremmede menn, så tar hun det jammen igjen på å være miljøsterk! Om det er lyder, raketter, maskiner, ustødige underlag, ski eller hva det måtte være av rare ting, så lar ikke den jenta seg vippe av pinnen, nei!

I dag dro jeg og Melba til "slottet" for å møte Marita og tre av tispevalpene til Mathilde. De nydelige Dobermann-valpene er nå blitt 8 uker, og smelter ethvert hjerte!! Det var kaldt i dag, med en sur vind, så valpene syns nok at det var i kaldeste laget og ble litt stillestående og ikke så lekne som de pleier. Men en liten runde sammen med Melba ble det, og Melba var kjempeinteressert i de lubne valpene, og lot dem slikke og krafse på seg. Så søte!!

Vi fikk oss en halvtime hjemme, og tok mer klær på oss før det bar avgårde til "slottet" igjen på pinschertreff. I dag var det hele 12 Dvergpinschere som møtte opp, og tre av dem hadde jeg ikke møtt før, så det var koselig. Ett par nye fjes var det også å se, og det er kjempehyggelig at det stadig dukker opp nye hunder og folk på treffene. Vi begynner å bli mange nå!!

                       Alva og Flux

I nydelig vær dro jeg på trening med Melba og Jaffa på "slottet". Linda og Jon kom også med Vilja og Anton, og Ingrid og Mira kom etter en stund de også. Melba var ganske så treningsvillig i dag, og trakk godt på hinderne. Jeg kunne ligge bakpå uten problemer og hun er faktisk veldig lite kikkete på meg, men ser derimot frem mot hinderne, og det er jo kjempebra. Ett par ganger oppdaget hun isklumper på bakken og hadde litt selvbelønning og lek med dem, så da forsøkte jeg å benytte isklumper som belønning etterpå. Funka bra, og frøkna gjorde jobben, men så er det det at hun blir så "inn i leken" med de isklumpene at hun leker seg helt bort fra hinderne og lar seg ikke fange inn igjen. Jaja, er vel tenåringen som kommer frem da, gitt! Isklumpene ble rett og slett for fengende!! Men hun digger å løpe etter små ting i fart, så må vel forsøke å bruke ball som belønning etter hvert. Må bare trene på at hun skal komme tilbake til meg med den, slik at hun ikke ender opp med bare ballek og ingen trening...

Jaffa har skjønt at hun skal over hinderne og trekker mot dem selv om jeg ligger langt ut på siden. Det fungerer bra med både ett og to hinder, men straks det blir tre-fire hinder å forholde seg til, så blir det mye vanskeligere.. Hun har heller ikke det store tempoet, men det kommer seg vel etterhvert. Mulig glatt underlag har litt å si også, selv om det ikke virket slik når vi gikk tur med hundene etter treninga! Da var det full fart! Vilja og Jaffa var helt gærne og de andre tre hundene syns det ble altfor mye med de to store som løp og hoppet på alt som måtte stå i veien. Det endte opp med at vi måtte dele oss i to resten av turen. 

Det var ikke fellestrening i dag, men jeg og Janne (Kaizer) hev oss rundt og dro til Universitetet for å trene litt agility. Linda og Jon (Vilja) dukket også opp, så da ble vi en liten gjeng til slutt. Koselig det!

Vi trente kun hindersug i dag og klikket for hopp over hinder, enkelt og greit. Melba er skikkelig tenåring for tiden, og enten er hun HELT av, eller så er hun på!! Ganske frustrerende til tider, men i dag glimtet hun til og var mere på enn av, så det var en aldri så liten opptur. Mens jeg trente sto de andre og så på, og de lo godt av Melba som det lyste "jeg-hører-ikke-hva-du-sier-og-vil-mye-heller-være-en-helt annen-plass-enn-hos-deg"-djevelskap av, der hun surret mellom bena deres og fortvilt prøvde å få kontakt med dem. Når hun etterhvert skjønte at Janne, Linda og Jon var myyyyye kjedeligere enn hinder, godbiter og mamma`n, så suste hun frem og tilbake over hinderne og var kjempeflink. Fikk fire-fem kjempegode økter og ett par mindre gode, men alt i alt var det ganske så bra! Jeg og Janne trente også samtidig ett par ganger, med bare 10 meters avstand, og selv da var det bare en liten utstikker-tur og resten av tiden holdt Melba seg der hun skulle.

Før vi startet hadde vi hundene ute og lot dem løpe og snuse litt, så det kan hende at det var det som gjorde susen og at hun derfor ikke var så snusete og virrete som hun har vært de siste ukene. Satser på at vi er på tur opp og frem i alle fall, for nå har det vært mye på stedet hvil den siste tiden. Vi har trent litt hjemme og ute på tur, og der er det fremgang, særlig på fri ved foten som sitter bedre og bedre, men det nytter ikke når all trening i nærheten av andre hunder har vært heller dårlig.

Når vi var ferdig å trene agility fikk jeg de tobeinte til å håndtere Melba på bordet. Hun har virkelig hatt fremgang når det kommer til håndtering der, altså! Ikke antydning til ubehag når Linda og Janne håndterte henne, og Jon kjenner hun jo like godt, så han var det heller ikke noe problem med (er fremmede menn som er problematisk). De fikk se på tenner og kjente på hele henne uten at hun trakk seg. Det er jenta si det!!

I dag var vi på hundetreff. Melba var sammen med litt ulike hunder, men her er ett bilde fra da hun var sammen med de yngste valpene.

I går var vi på LP kurs, og etter kurset ble Jaffa med oss hjem. Det har snødd noe enormt i dag og jeg tok hundene med og skulle gå tur på "Slottet" hvor det er fint å ha dem løs. Men veiene der var ikke brøyta og Melba stakkar slet litt i den dype snøen. Det ble heller ikke noe bedre når Jaffa "tok av" og begynte med sine krumspring og "jeg ser du er liten, men jeg hopper på deg likevel"-lek. Melba ble liggende å sprelle i snøen med Jaffa sine labber godt planta oppå seg, så etter to-tre slike runder ble det bånd på hundene og spasertur i stedet. Måtte ta en ny tur senere på kvelden, men selv ikke da var det brøytet på "Slottet", så det ble ett par nye runder med snøbading på lille frøkna før vi spaserte hjem igjen.

Har forresten fått tatt noen ståbilder av Melba som er noenlunde bra. Her er ett:

24. august 2008: Tilskuere på LP og AG.

Vi sto tidlig opp i dag, og halv ti kjørte vi avgårde til hundeklubben. Lydighet, agility og hopp sto på programmet. Jeg tok med meg Melba ned mot området hvor folk og hunder sto og så på LP, men når vi kom såpass nært at hun så hundene, ble hun så ivrig og begynte å bjeffe i begeistring. Passer seg ikke med en bjeffende, overivrig valp på området rundt ringen, og siden bjeffingen er selvforsterkende i dette tilfellet (hun trekker i båndet, bjeffer og logrer og vil treffe de andre hundene NÅ!!!) ville det bare være dumt å fortsette å gå ned mot området. Jeg gikk derfor litt bortenfor området istedet. Såpass langt at Melba fortsatt så området og folk/hunder, men langt nok unna til at hun var stille og avslappet og tok seg tid til å snuse rundt. Etter en liten runde, la jeg henne tilbake til bilen. Når det var pause i LP`en, hentet jeg henne på nytt og gikk litt rundt med henne, bare litt nærmere enn sist.  Denne gangen kom det bare 2-3 bjeff fra frøkna når hun så hundene, så hun roet seg temmelig fort. Etter en liten spasertur i passe avstand, gikk vi helt ned til området slik at hun fikk hilst litt på andre hunder og folk. Hadde henne der nede ett par runder til senere på dagen også, og siste gangen gikk vi ned dit uten å lage den minste lyd.

Etter at konkurransene var ferdig dro vi på en liten tur sammen med Ingrid og hennes dvergschnauzer Mira og Marita og hennes tre Dobermann; Maximus, Mathilde og Mali.

Melba var første gang med meg på jobb 9 dager etter at jeg hentet henne. Den første tiden jeg hadde henne jobbet jeg kortere dager, samt at jeg tok helt fri 2-3 dager i uka (ferie). Melba har et Atlas-bur under kontorpulten på kontoret mitt, og har funnet seg godt til rette der. Nå jobber jeg fullt igjen, og har Melba med meg på jobb hver dag. Det fungerer kjempebra, og hun har ligget opptil 2,5 timer på kontoret uten meg der!! Hun får seg noen korte lufteturer i løpet av dagen, og i matpausen min blir det en litt lengre luftetur. Veldig kjekt å kunne ta henne med seg på jobb, så slipper hun å være mange timer alene hjemme nå når hun enda er så liten.

10. august 2008: Hundetreff

Marita som driver "Hundevis", arrangerer jevnlige hundetreff. Melba og jeg har vært på ett treff tidligere, og i dag var vårt andre treff. Ni hunder møtte opp, derav to valper. Den andre valpen var en collie-gutt på 16 uker, så han var en uke yngre enn Melba, men dog tre ganger så stor!! Vi gikk en tur sammen og hundene koste seg i sola. Jeg merker at Melba har hatt godt av å være sammen med så mange ulike hunder, for selv med så mange hunder rundt seg på en og samme tid, så er hun utrolig trygg og løper rundt sammen med dem. Og blir det litt for voldsomt, det vil si at noen løper litt for fort etter henne, så stopper hun helt opp og lar de "ville" hundene passere, eller så søker hun tilflukt ved noen menneskeben slik at farten roes ned, før hun løper videre, like glad og fornøyd! Tøffe, lille jenta mi!!

31. juli 2008: Litt om trening og fremgang

Nå har vi vært på vårt første kurs, Melba og jeg, og det var skikkelig morsomt og lærerrikt! Det var et agilitykurs, og du kan lese mer om hvordan det gikk her. Så nå har jeg selvsagt stooore planer for meg og vesle-jenta når det kommer til agility!! Får se hvordan det går å trene på egen hånd, og etterhvert håper jeg på å trene sammen med andre også. Foreløpig er det helt grunnleggende trening vi skal holde på med, så hinder og slikt er unødvendig i lang tid fremover. Nå rekker det å bruke pinner, støvler, stoler, bøker, tepper og alt annet man kan tenke seg som hinder. Fremover skal vi trene på å gå mellom ting, under ting, hun skal lære å jobbe på begge sider av meg, vi skal jobbe med kontakt og samarbeid, trene på dragning mot hinder osv. osv. Mange, mange ting som skal sitte før vi kan begynne med ordentlige hinder altså.

Ellers så har Melba begynt å koble meningen med target og targetstick. Targetsticken begynte jeg å bruke litt ett par uker etter at jeg hentet henne, så der skjønner hun poenget med en gang jeg tar den frem, mens annen type target, har jeg nettopp begynt med. Det er utrolig morsomt å se når hun skjønner at "Aha, så klikket kommer når jeg snuser på denne", eller "Okay, så du vil jeg skal ta poten oppå den pappgreia du har lagt på gulvet"! Hun er bare sååå søt når hun står å titter på meg, og jeg kan nesten se at hun står og undrer seg over hva jeg nå er ute etter, før hun plutselig vender nesa i riktig retning, eller går ett skritt frem og det kommer ett "Klikk" fra meg, og Melba står og logrer fornøyd, for nå får hun jo enda en godis! Gøøøøy!! Så nå skal jeg jobbe litt mer med lek, slik at jeg kan benytte lek som belønning også, for der har jeg ikke vært flink nok. Hun ser nok mer på meg som en "mat-dispenser", tur-venn og pute (hun liker å ligge nærmest mulig meg når hun skal sove!), enn lekekompis... Så nå må jeg bruke lekene mer sammen med henne slik at hun ser at jeg kan være eksemplarisk å ha drakamper og slikt med. Da kan jeg bruke det også som belønning, og ikke bare godbiter.

Artig er det også at jeg kan se kjempestore bedringer i forhold til sosialiseringa. Melba har gått fra å være en valp som ikke ville gå bort til fremmede (og hvertfall ikke til mannfolk), bortsett fra når de lokket med en godbit, til å bli ganske så trygg på mennesker. På agility-kurset fikk jeg mange tilbakemeldinger på at Melba virket så trygg også så kjempe-kjempeglad. Og det var hun virkelig!! Logret så hun nesten slo krøll på seg når hun så noen av hundene eller folka på kurset komme mot henne for å hilse. "Jippi, nå kommer det noen som skal kose med meg!! Og jeg får nusse-nusse-nusse!!!"  Det er skikkelig morsomt, med tanke på at jeg tidligere har måttet forklare til folk jeg møter at "Hun kommer nok bort og hilser dersom du bare setter deg ned på kne, og vender hodet bort. Også kan du kanskje gi henne denne godbiten her..." Herlig når man ser at det går rette veien!!

Så en liten oppsummering av hverdagen til Melba og meg; Utvikling og læring (og det gjelder oss begge to!), turer og moro, og ikke minst, maaaaasse kos!!

10.-27. juli 2008: Fortsatt ferie...

Etter å ha jobbet litt 14. og 15. juli, så tok jeg ferie, og Melba og jeg har kost oss de siste par ukene. Vi har vært litt hjemme i Tromsø, også har vi vært litt i Nordreisa. Været har ikke vært på vår side denne sommeren, så de dagene som har vært bra innimellom, har vi utnyttet maksimalt med flotte turer. En av turene gikk til Oldervik som er 40 minutters kjøring fra oss. Herlige svaberg, og nydelig utsikt! Melba storkoste seg og brukte tiden på å undersøke hver krik og krok mellom steinene! Også nøt hun utsikten hun også!

Vi har også besøkt Hege og hundene hennes. Melba og Turte leker bare sååå fint sammen! Var en utslitt Melba som kom hjem etter besøket derfra!! Blir mye løping og herjing når de to treffes. Om ikke lenge henter Hege en Vorsteh-valp (tispe), så tipper Melba får seg enda en lekekamerat da!

I Nordreisa har Melba gitt Kira hodebry!! Melba vil helst herje og leke hele tiden, mens Kira syns det kan bli litt vel mye valpenykker innimellom... Men samtidig så er hun så tålmodig, og gir ikke ordentlig beskjed til Melba om at nok er nok, men holder istedet ut på ett vis. Også er jo Melba en tøffing, og det virker som hun tror hun er større og sterkere enn Kira mange ganger!! Tror Kira er lykkelig over at Melba sover mye, så hun av og til får seg en pust i bakken fra valpetenner og valpepoter i ansikt og ører!!

Kira: "Kan du la meg være i fred noen minutter nå!!??"   Melba: "Neeeei!! Kom igjen da!! Vil leke mer!!"

2.- 9. juli 2008: Ferietur til Nordreisa

2. juli dro Melba og jeg til Nordreisa hvor "bestemor" og "bestefar" bor sammen med deres tre år gamle dobermanntispe, Kira. Jeg var kjempespent på hvordan Kira kom til å reagere på det nye familetilskuddet! Heldigvis gikk det kjempebra, selv om Kira måtte lære seg at Melba var litt for liten til å leke på "dobermann-vis" med. Etter et par dager så det ut til at Kira skjønte at det beste var å tusle forsiktig avgårde når Melba var i nærheten, og å stå helt i ro når Melba løp mellom bena hennes. Den ene dagen dro jeg på butikken en snartur uten å ta Melba med meg, og Melba begynte å pipe når hun skjønte at jeg ikke var der. Da gikk Kira med en gang bort til Melba sitt bur og la seg ned ved siden av henne. Måtte jo trøste den lille!!

Vi var i Nordreisa en hel uke, og i løpet av uka var Melba med meg på dressurstevne på hestesenteret. Jeg satt i sekretariatet under hele stevnet, og Melba var selvsagt med. Hun oppførte seg eksemplarisk alle dagene. Hun sov selvsagt mye, og når hun ikke sov, lå hun å tygde på tyggebeinene sine eller koste seg på fanget til hestejentene, som forøvrig syntes hun var helt nydelig!

Vi fikk også vært noen dager på hytta, og der storkoste Melba seg! Det er så deilig å være på en plass hvor man kan la hundene løpe løse ute hele dagen! Vi gikk også tur i nærområdet, og siden Kira elsker å svømme, gikk vi til et vann som ligger i nærheten av hytta. Når vi kom til vannet hoppa Kira som forventet rett uti. Men litt mer uventet var det at Melba hoppet etter!! Før hun visste ordet av det hadde hun ikke fast grunn under bena lengre!! Hun var rask å snu, og gjett om jeg ble overraska når hun for egen maskin svømte i land igjen! Men hun holdt seg til å vasse litt i vannkanten resten av tida. Det holdt vel med en svømmetur denne gangen, tenker jeg!!

Melba syns det er kjempegøy å trekke Kira rundt omkring! Og Kira følger etter....

30. juni 2008: Dyrlegebesøk

I dag har Melba fått 12-ukers vaksinen. Hun syns det var knallgøy å være hos veterinæren! Hun trava rundt mellom hyllene og snusa på alt og alle. Når hun skulle få sprøyte var hun mer opptatt av å snuse omkring på benken hun stod på enn å stå rolig for å få sprøyte, så hun måtte holdes litt fast. Pep litt når hun fikk sprøyta, men like glad og fornøyd når det var over.

25. juni 2008: Besøk i dyrebutikken

I dag var vi i dyrebutikken. Og gjett om Melba kvikna til når vi kom dit!! Hun oppførte seg som om hun eide hele sjappa, og løp rundt mellom hyllene, klatra opp i alle matfatene "som var satt ut til henne" (trodde hun hvertfall...), ga nusser til de som jobba der og titta inn i burene til fugler, rotter og kaniner. For første gang "glemte" hun meg litt også, og turte å leke seg uten at hun hele tiden måtte ha meg rett i nærheten. Morsomt å se hvor trygg hun er blitt!!

Hun ene som jobber der hadde med seg hunden sin på jobb, så Melba fikk lekt litt med han også. Vi prøvde også en puppiasele, men matmor mente det var feil farge, også var den litt stor, så da er det bare å vente til de får inn nye varer i rett farge og størrelse. Melba syns i alle fall det var helt greit å ha den på. Etterhvert fant hun en hylle med griselabber, og etter det var det ingenting annet som var interessant. Det endte med at matmor måtte kjøpe med seg en griselabb hjem! 

Av alle hyllene med godsaker, var det hylla med griselabber som falt best i smak!!